Ti punkter for de neste ti årene

De aller fleste som ble rammet av angrepene for ti år siden forventet at man måtte vente litt til støvet hadde lagt seg før vi kunne ha en ordentlig offentlig debatt om konspirasjonene, ideologien og opptaktene til angrepet. Jeg tror derimot ikke at noen forventet at stillheten etter rosetogene skulle fylles med klamme omfavnelser av terroristens meningsfeller i mediene og fullstendig berøringsangst ellers.

Debatten vi ventet på kom aldri.

Siden ingen har spurt meg, tenkte jeg å skissere ned noen punkter som kan brukes til inspirasjon til hvordan den offentlige samtalen og diskusjonen 22/7 kan komme inn på et mer konstruktivt spor enn å bare invitere Fjordman og Lysglimt overalt og deretter slå seg på brystet fordi man er så sykt åpen og flink med ytringsfrihet.

Kall det gjerne en ønskeliste.

Jeg hadde håpet at disse refleksjonene skulle dukke opp av seg selv, men etter ti år gidder jeg ikke vente lenger.

1. Media må slutte å være ukritiske mikrofonstativ for ekstremister, i stedet for å lage reell journalistikk om dem. Det er ikke et selvstendig poeng å løfte dem frem for å «vise at de finnes i samfunnet». Alle som har sett nyheter eller lest på internett de siste ti-femten årene vet at det finnes. Ikke inviter dem til debatter dersom du ikke er forberedt til å kunne komme med motstand til løgner og hatefulle ytringer, i sanntid.
2. Anerkjenn at alt innhold som deles på medieflater er gjenstand for en redaksjonell vurdering. Også meningsinnholdet. Særlig meningsinnholdet. Når du tar valget om å sette konspirasjoner og løgn om 22/7 på trykk i avisen så vil mange lesere tolke det som at du går god for innholdet.
3. Norge er full av både flinke og middelmådige kunstnere. Man trenger ikke løfte frem YouTubere med 100 følgere og hobbymalere bare fordi de «tror på Q» eller «ønsker å være norsk alt-right». Det er en bevisst PR-strategi som man ikke trenger å falle for. Hvis du ønsker å løfte frem en random billedkunstner i Norge kan jeg varmt anbefale Deviant.art, der er det massevis. I tillegg er det heller ikke nyhetsverdig, forfriskende eller verdt et koseintervju at du har funnet en høyreekstremist som dusjer flere ganger i uken og fikser håret sitt.
4. Faktisk.no er ingen motvekt for falske nyheter og løgner i sosiale medier og andre steder. De som er i målgruppen tror ikke på den uansett. Snarere tvert imot, det senker terskelen til mediene for å publisere horrible påstander og konspirasjoner og ukritisk videreformidle løgn. De kan jo bare poste en link til faktisk.no i bunnen av saken som ingen leser.
5. Ikke oppsøk ekstremister aktivt for å få meningsinnhold til avisene. Dette er nesten utrolig at skal være nødvendig å si, men når Aftenpostens debattredaktør inviterer inn Fjordman på bakgrunn av en Facebooktirade er det noen andre som ikke kommer på trykk den dagen. Ikke gi rom for hatefulle ytringer og løgner på debattsidene som «tilsvar». Og slutt å late som om Fjordman er kneblet. Han har hatt fri tilgang til alle medieflater han har hatt lyst til, OG fritt ord stipend de siste ti årene til sitt renvaskingsprosjekt. Han har fått mye mer oppmerksomhet enn han noensinne har fortjent.
6. Ikke fall for fristelsen til å gjøre alt til interne debatter eller metadebatter om ytringsfrihetens kår, bare fordi det begynner å bli dårlig stemning. Av og til må man ha ubehagelige diskusjoner, og da kan man ikke gjøre som DN i 2011 som oppfordret terrorofrene om å tone ned den ideologiske debatten i etterkant for det kunne jo gjøre at folk ble lei seg.
7. Ytringsfrihetsdiskusjonene handler veldig mye om enkeltpersoner som får motbør for ting de sier, og veldig lite / ingenting om folk som i dag ikke deltar i det offentlige ordskiftet i det hele tatt fordi de ikke tør, orker eller slipper til. Det er fordi debatten baserer seg på premissene til dem som allerede deltar. Det er en vanskeligere diskusjon, men også mye viktigere.
8. Det hjelper ikke at avisene skriver om folk som blir hetset og truet i det offentlige ordskiftet, når de samme avisene insisterer på å deske saker for å få maksimalt med ragereads/hatklikk og delinger.
9. Norge har hatt fremmedkrigere som har reist i krig etter å ha blitt radikalisert på nett. En stund kunne disse gruppene operere både på YouTube, Twitter og Facebook ganske åpenlyst, og nådde derfor enormt mange mennesker. Om du legger opp til en digital spis-så-mye-du-vil buffet med radikaliserende innhold, med aggressive algoritmer i bånn, så kommer noen til å forsyne seg. Man må snakke mye mer om dette, og mye mindre om det er veldig viktig og riktig å tillate alt innhold på alle plattformer alltid. Ja, jeg ser på dere nå, Norsk PEN.
10. Slutt med eufemismene. Om man er tilhenger av etnisk rensing, så er man ikke innvandringskritisk. Er man nazist og/eller antisemitt, er man ikke jødekritisk. Slutt å skrive det. Mediene har et selvstendig ansvar for å la være å skjønnmale bevegelser og mennesker. Det er ikke «objektiv journalistikk» å fremstille noe som det ikke er. Det er feil.